Hva er Agder Historielag?
Agder Historielag er en regional paraplyorganisasjon som dekker Aust- og Vest-Agder fylker. Laget ble stiftet i 1914, og har i dag omkring 870 medlemmer, fordelt på 825 enkeltmedlemmer og 43 lokallag. Målet for organisasjonen er å fremme historieinteressen i landsdelen og dokumentere fortiden. Aktiviteten er konsentrert rundt utgivelsen av et årsskrift, medlemsbladet EGDE, og flerbindsverket «Agders Historie».

Historikk
Agder Historielag 90 år (2004)

Å forsøke å oppsummere 90 års lagshistorie over noen få sider, er å anse som en umulig oppgave. I hvert fall om man skal yte en smule rettferdighet overfor de mange som har vært engasjert i laget gjennom årtier, og som har lagt ned utallige arbeidstimer av sin fritid. For likevel å markere virksomheten, vil det i det etterfølgende bli dratt noen linjer i lagets historie fra 1914 og frem til i dag. En grundigere gjennomgang får vente til en senere anledning.

Historielaget blir til  
En av de første som fremmet tanken om et historielag i landsdelen, var Vilhelm Krag. I to avisartikler i Kristianssands Dagblad 20. og 27. juni 1903, under tittelen «prosjekter 1» og «prosjekter 2», tok han til orde for opprettelsen av et statsarkiv i Kristiansand og en «historisk Forening med Hovedsæde i Kristianssand og Filialer i By og Bygd udover hele Sørlandet».
   Det skulle likevel gå over 10 år før ideen ble omsatt i praksis. I 1913 ble det sendt ut et innbydelsesskrift til dannelsen av et historielag, underskrevet av kjente menn som Olav Benneche, Abraham Berge, Å. Bryggesaa, Vilhelm Krag og Jørgen Løvland, for å nevne noen.
   Tidspunktet kunne vel knapt vært mer passende. Økt bevissthet omkring det særnorske etter unionsoppløsningen i 1905, og forberedelsene til det kommende 100 års jubileet for 1814, passet som hånd i hanske for stiftelseskomiteen.
   Responsen ble formidabel, og det ble innkalt til stiftelsesmøte i Klubben i Kristiansand den 28.mars 1914. Etter foredrag og ordskifte ble det enighet om at landsdelen trengte et lag for å ta seg av det historiske arbeidet. Lover ble vedtatt og styre ble valgt. Agders historielag var en realitet.

Historielaget gjennom motgang og medgang  
De etterfølgende år skulle vise at den første stemningsbølge som bar frem laget, snart ble erstattet av trivielle vansker med å få inn medlemskontigenten og sikre økonomien til utgivelse av et årlig lagsskrift. Den første verdenskrig førte til skrantende verdensøkonomi og påfølgende arbeidsledighet og lave tømmerpriser i Norge. I den gitte situasjonen var det slett ikke alle som ønsket å prioritere 2 kroner i medlemskontingent, ei heller bruke overskuddstiden til lagsarbeid. Når historielaget likevel kom seg helskinnet gjennom krisen det første tiåret, skyldes det unektelig idealistene Olav Benneche og Peter Lunde som bar laget på egen rygg. Då de forsvant, forsvant også aktiviteten. Men nye krefter overtok.
   I 1921 ble det forsøkt å få i gang et eget historielag for Aust-Agder, Aust-Agder Historielag. Men det var ikke liv laga med to historielag i landsdelen, i hvert fall ikke under de rådende omstendigheter. Laget gikk inn etter 6-7 år, og dermed ble fokus igjen flyttet over på Agders historielag. I 1928 endret laget navn til Agder Historielag (AH), et navn som fremdeles står støtt.
   I det første femten årene kom årsskriftet; «Bidrag til Agders Historie», ut 8 ganger. Ny giv ble det etter at Aslak Fjermedal fra Iveland overtok formannsvervet i 1929. I hans 16 års periode som formann, fikk laget bedre økonomi med støtte fra flere foreninger og ungdomslag. Arbeidet med å samle inn gamle brev - diplomer- fra Agderregionen fra 1500-1600 ble påbegynt (Agder diplomatarium), Statsarkivet i Kristiansand ble åpnet i 1935 og medlemstallet nærmet seg 300.
   Så kom andre verdenskrig. Nye hinder ble lagt i veien, og måtte overstiges. Høsten 1940 ble siste styremøte holdt på Statsarkivet, og arbeidet ble formelt lagt ned. Men formann Aslak Fjermedal som ble medlem av «Det statsbærende parti», sørget for at årsskrift nr.23 kom ut i 1941, og ytterligere to utgivelser i de påfølgende år. Men så var det unektelig slutt.
   I 1946 startet laget på ny frisk med nye lover og regler. Årsskriftet skulle fra nå av ikke lenger hete «Bidrag til Agders Historie» men enkelt nok «Årsskrift for Agder Historielag». Den nye formannen Daniel Danielsen ble etterfulgt av A. Ager-Hanssen og ikke minst Jon Løyland som var en drivkraft i Agder Historielag i over 50 år!
    De første tiårene etter krigen ble innledet med et nært samarbeid mellom historielaget og statsarkivet i Kristiansand. Statsarkivet trengte hjelp til registrering av gamle embetsprotokoller, mens bygdehistorikere trengte arkivstoff fra pantebøker, kirkebøker og skrifteprotokoller. Og østover var det til stor hjelp da Aust-Agder Arkivet så dagens lys i 1957-58.
   For å få fortgang i arbeidet med bygdebøker, holdt arkivar og senere statsarkivar Laurits Repstad fra Søgne, kurs i kunsten å skrive bygdehistorie, i særdeleshet gårds- og ættesoger. For historielaget ble Repstad en drivende kraft i laget gjennom 1960 og 1970-tallet. Det er nok å nevne det redaksjonelle ansvaret i flere årsskifter, som styremedlem, foredragsholder og ikke minst de mange kurs som ble holdt på statsarkivet. På mange vis ble dermed også statsarkiver Kjeld Helland-Hansen en vesentlig bidragsyter.
   Økonomisk falt brikkene på plass i etterkrigstiden med midler fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommune.
   Inngangen til 1970-årene markerte et tidsskille for AH der fokus ble flyttet fra slektsgransking og folkeminne til kyst- og skipsfartshistorie, anført av Hartvig W. Dannevig fra Hisøy. I 1977 kom det første prøvenummeret av medlemsbladet EGDE, etterfulgt av det første ordinære nummeret året etter. Siden den gang har medlemsbladet komme ut med minst et par numre i året.
   Historielagets årsskrift for 1979 markerte også noe nytt: For første gang ble det benyttet bilder både på forsiden av årsskiftet og i de enkelte artiklene. Redaksjonskomiteen bestående av journalist Andreas Vevstad, formann Harald H. Roscher og sekretær Olav Ulltveit-Moe fra Gjerstad, var i første omgang usikker på hvordan endringen ville slå an blant konservative lesere. Men bekymringen var ubegrunnet. AH var i takt med utviklingen, og veksten i antall medlemmer fortsatte som aldri før. I dag ville det vel vært utenkelig å utgi et hefte/bok for salg uten bilder/tegninger, men slik var situasjonen den gang.
   I 1980-årene fikk laget en viss grad av profesjonalisering, anført av faghistorikere som Olav A. Abrahamsen, Berit Eide Johnsen, Gustav Sætra og Anne T. Aanby for å nevne noen. Ikke alle applauderte denne utviklingen. Skulle ikke AHs virke og ikke minst årsskriftet være for alle skriveføre? I ettertid ser det ut til at «profesjonaliseringen» hadde en svært positiv effekt: Årsskriftet fikk en høyere (innholdsmessig) kvalitet uten at det gikk ut over lesbarheten, og antall medlemmer i AH nådde en «all time high» på midten av 1980-tallet med over 1500 medlemmer!
    Innholdsmessige endringer i årsskriftet kom ved inngangen til 1990. Mens det i 1980-årene spente vidt i både emner og tid, ble det fra 1989 bestemt at halvparten av hvert årsskrift skulle inneholde et bestemt tema (eks. samferdsel, skipsfart, skolehistorie osv.). Men etter 10 år ble dette slutt, og frem til i dag har bredden og mangfoldet i artikkelsamlingene under formann Rune Holbek igjen blitt prioritert.

Medlemmene
Det har vært et uttalt mål at begge Agderfylkene rent teoretisk burde vært likt representert i AH, i hvert fall så langt det har vært mulig. I praksis har dette vist seg vanskelig. Allerede stiftelsesåret 1914 var det en klar Kristiansand-dominans i laget, både i styre og blant vanlige medlemmer, og utkantene, særlig østover i Aust-Agder og helt vest i Vest-Agder, har kommet noe i bakgrunnen. Mye av dette skyldes at Aust-Agder på et tidlig tidspunkt fikk i gang lokallag som arbeidet på egen hånd.
   Dersom en ser på de 115 medlemmene fra selve stiftelsesåret 1914, fordelte de seg slik: 42 fra Kristiansand og ingen fra Arendal. Risør, Farsund og Grimstad hadde 1 medlem hver, mens 2 kom fra Flekkefjord. Mandal og Lillesand hadde henholdsvis 4 og 5. Samlet for Vest-Agder var det 71 medlemmer, mens 31 kom fra Aust-Agder, godt hjulpet av Setesdal. De resterende 13 kom fra andre steder enn Agder. Kun tre av medlemmene var kvinner.
   Ved inngangen til 1930-årene nærmet laget seg 300 medlemmer Så kom andre verdenskrig, og aktiviteten gikk ned. I 1946 startet man opp igjen med ca. 200 medlemmer, i 1950 og 1960-årene steg antallet til ca. 400. Der holdt det seg stabilt i flere år. På 1970-tallet og ikke i minst 80-årene kom den største veksten i antall medlemmer. I 1975 viste medlemsprotokollen 900 medlemmer, tre år senere var tallet vokst til formidable 1300.
   På midten av 1980-tallet nådde laget sin foreløpige topp med over 1500 medlemmer. I siste halvdel av 80-årene og 90-årene holdt medlemstallet seg stabilt på 1200-1400 medlemmer. Fra år 2000 har medlemstallet gått nedover til dagens ca. 900 medlemmer.
    Kjønnsfordelingen har vist og viser fremdeles en klar overvekt av menn. De første årene utgjorde kvinneandelen et par prosent, i dag ca.1/4 eller vel 25 prosent av medlemmene. Mot slutten av 70-tallet kom de første kvinnene med i styret, og Kristin Lundby (1989-91) er foreløpig eneste kvinne som har hatt formannsvervet.
   Yrkesmessig har hovedrekrutteringskilden vært ansatte i arkivverket, skoleverket eller folk fra andre utdanningsinstitusjoner. Flertallet av medlemsmassen har også vært «godt voksne» med hovedtyngden født før 1960.
   Opp i gjennom tidene har AH holdt årsmøter med lokalhistoriske foredrag, kurs, reiser, samlinger og seminarer i og utenfor distriktet for å fordele reisebyrden for styremedlemmene, og sette utkantene på kartet. Denne ordningen står fremdeles ved lag.

Fremtidsutsiktene
Historiebevegelsen er nå i en stor omleggingsfase. I de siste 20 årene er flere lokallag kommet til, og medlemsmassen i lokallagene er økende. Om man skal tro medlemstallene for de nærmere 50 lokallagene i Aust- og Vest-Agder, er det ca 3000 medlemmer i hvert fylke. Altså betydelig mer enn Agder Historielag noen gang har oppnådd.
   For AH er situasjonen motsatt. Laget har opplevd en betydelig nedgang i antall medlemmer de siste årene, og spørsmålet er hvor langt nedover det vil krype før man når det «historiske grunnfjellet». På sett og vis kan man si at det har skjedd en forskyvning av medlemsmassen fra regionalt til lokalt nivå. Med stadig flere lokallag som utgir sitt eget årsskrift, vil utviklingen neppe stoppe med det første.
   AH er likevel på ingen måte en overflødig organisasjon. For 90 år siden da AH ble stiftet, var det få lokallag i landsdelen. På mange måter var AH en samlende «Centralinstitution», en pådriver for å få i gang lokalhistoriske arbeider i form av bygdebøker og nedtegnelser av folkeminne. Nå som mange kommuner har fått sine gårds- og ættesoger og dels også kulturbind, har lokallagene på sett og vis overtatt Agder Historielags rolle. Men bare lokalt.
   Skal man styrke den regionale bevisstheten og identiteten, vil oppgavene fort bli for omfattende og kostbare for det enkelte lokallag. Eksempler på dette, er utgivelser av større format som flerbindsverket Agders Historie, realisering av Jon Løylands manuskripter, tingbøker, jordbøker og Agder bibliografien, som allerede er utgitt. Samtidig er det lett å se at også artikler som dekker et større område av Agder, passer bedre inn i et regionalt årsskrift enn et lokalt. Så behovet for AH er absolutt tilstede. Men det forutsetter at de siste års medlemsflukt og uro i laget må tilbakelegges.
    Strukturelle og tradisjonelle forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder har eksistert i lange tider, og de vil neppe forsvinne med det første. Skal AH kunne feire 100 års jubileum som et høyst oppegående og vitalt historielag, er det en forutsetning å snu den nåværende situasjonen. Om AH viser seg oppgaven voksen, vil bare tiden vise.

Formenn i Agder Historielag 1914-2004:

Olav Benneche 1914-1919
Peter Lunde 1919-1923
Daniel Danielsen 1924
Gabriel W. Fede 1924-1927
Jon Løyland 1928-1929
Aslak Fjermedal 1929-1945
Daniel Danielsen 1946
A. Ager-Hanssen 1946
Jon Løyland 1946-1950
Daniel Danielsen 1950-56
Jon Løyland 1956-1964
Niklos Hovet 1964-1969
Kristian A. Bentsen 1969-1977
Harald Holfeldt Roscher 1977-1982
Sverre Ordahl 1982-1984
Gustav Sætra 1984-1986
Olav A. Abrahamsen 1986-1989
Kristin Lundby 1989-1991
Gunnar Nomedal 1991-1994
Niels Chr. Lyhne 1994-1997
Rune Holbek 1997-2005
Beint Foss 2005-